Etter omfattende innsamling og analysering av data, er nå det første Klimaregnskapet for Longyearbyen klar til å belyse klimagassutslippene for 2021.
Dette regnskapet gir nødvendig kunnskap for å kunne jobbe målrettet med å redusere utslippene og håndtere klimaendringer.
Pandemien
Klimaregnskapet tar for seg utslippsdata for 2021 og bruker den samme metodikken som Miljødirektoratets kommunefordelte klimagasstatistikk. Det er viktig å merke seg at noen utslippssektorer er sterkt påvirket av pandemieffekten.
For å kunne sammenligne klimagassutslippene, er derfor 2019-tall også inkludert, dette året var ikke preget av pandemien.
Direkte og indirekte utslipp
Klimaregnskapet viser direkte klimagassutslipp som oppstår fysisk innenfor Longyearbyens planområde.
Indirekte utslipp, som knytter seg til produksjon og transport av varer og tjenester som forbrukes i Longyearbyen, er ikke tatt med i regnskapet.
Regnskapet belyser utslipp av klimagasser som karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) fordelt på flere utslippssektorer. Dette inkluderer kjøretøy- og maskinbruk, sjøfart, luftfart, industri/bergverk (kullutvinning), energiforsyning og avfall.
Resultatene gir et klart bilde av hvilke områder som er de største kildene til klimagassutslipp i Longyearbyen.
Klimagassers varierte påvirkning
Klimagassene spiller alle en rolle i klimaendringene, men deres oppvarmingseffekter og levetid i atmosfæren varierer betydelig. For å kunne sammenligne utslippene direkte, blir de omregnet til CO2-ekvivalenter, som gir dem en felles enhet for sammenligning.
For en mer grundig innsikt i metoden og detaljene bak Klimaregnskapet, er det et tilhørende metodenotat, som gir en omfattende beskrivelse av prosessen.
Klimaregnskapet for Longyearbyen er et viktig verktøy for å forstå utslippene og ta målrettede skritt mot en mer bærekraftig og klimavennlig fremtid for dette unike arktiske samfunnet.
Her kan du lese klimaregnskapet